Lys-akademiet - Videregående
Om døgnrytmen
Alt levende på jorden har gjennom evolusjonens gang tilpasset seg en fast og forutsigbar syklus av lys og mørke – og vi mennesker er intet unntak.
Døgnrytmen fungerer som kroppens interne, 24-timers biologiske klokke. Den styrer og samkjører utallige prosesser i kroppen gjennom hele døgnet: fra hvor våkne og oppmerksomme vi føler oss, til regulering av kroppstemperatur, hormonproduksjon og selve søvnmønsteret vårt.
Selv om denne indre klokken tikker og går helt av seg selv, er lyset dens aller viktigste kompass. Hver eneste morgen bidrar dagslyset til å synkronisere kroppen med verden utenfor. Og når dagslyset gradvis svinner hen, starter andre biologiske prosesser som forbereder kroppen på natten og hvilen som kommer.
Øyet gjør mer enn å se
I mange år trodde forskere at øyets eneste oppgave var å gi oss syn. I dag vet vi imidlertid at helt spesielle celler i netthinnen har en annen, livsviktig funksjon: De hjelper kroppen med å tolke lysforholdene rundt oss.
Disse spesialiserte cellene inneholder lyspigmentet melanopsin. I motsetning til tappene og stavene som gjør at vi kan se, har melanopsinet som oppgave å hjelpe kroppen med å vurdere om det er dag eller natt. Forskning viser at melanopsinet er ekstremt ømfintlig for de kortere bølgelengdene, som vi spesielt finner i det blålige dagslyset.
Melatonin - søvnhormonet
Melatonin er det hormonet som forteller kroppen din at det er på tide å sove, restituere og lade batteriene. Så snart mørket faller på, begynner hjernen å skille ut melatonin for å gjøre deg naturlig døsig og klargjøre cellene for en dyp og god nattsøvn.
Det fascinerende er at dette henger tett sammen med hva du gjør på dagtid; når du er ute i solen, gjør det høye nivået av naturlig blått lys at kroppen bygger opp et lager, slik at melatoninnivået kan skyte i været når kvelden kommer.
Men denne prosessen er ekstremt ømfintlig. Hvis du fortsetter å omgi deg med det samme intense, blå lyset fra kunstig lys etter at solen har gått ned, tror kroppen at det fortsatt er lys dag, og melatoninproduksjonen stopper helt opp. Ved å skru av det blå lyset og heller bruke milde, røde bølgelengder om kvelden, lar du kroppen frigjøre melatoninen du har bygget opp, slik at du sovner lettere og våkner ekte uthvilt.
Godt og dårlig lys?
En utbredt misforståelse er at enkelte bølgelengder av lys enten er utelukkende «gode» eller «dårlige». Sannheten er at alt handler om timing.
Det blålige dagslyset er en naturlig og viktig del av hverdagen vår, og det hjelper til med å gi kroppen signaler om å våkne, være aktiv og engasjere seg i verden rundt oss.
Når dagslyset svinner, endrer imidlertid lysmiljøet seg drastisk. Naturlig kveldslys inneholder langt mindre blått lys, og består i stedet av lengre bølgelengder som rødt og infrarødt lys. Dette naturlige skiftet er nettopp grunnen til at mange instinktivt velger en lunere, varmere og mindre intens belysning etter solnedgang.
Men er egentlig den lune moderne belysningen som er utviklet de siste årene fri for blått lys?
Moderne belysning
Ethvert lysmiljø består av en unik kombinasjon av bølgelengder. Noen miljøer er dominert av et intenst og blålig lys, mens andre inneholder en større andel av de varme, røde og infrarøde bølgelengdene. Som vi vet endrer sollyset endrer seg i løpet av dagen; det skarpe lyset midt på dagen er grunnleggende annerledes enn det milde lyset vi opplever under soloppgang, solnedgang og skumring. Når man vurderer et lysmiljø, er det derfor nyttig å se på mer enn bare hvor lyst det er – man må også se på balansen mellom de ulike bølgelengdene i rommet.
Dette gjelder spesielt i dag, hvor moderne belysning skaper skjulte utfordringer. Mange av dagens lyspærer er designet for å gi et lys som føles lunt og koselig for øynene, men sannheten er at de likevel stråler ut altfor mye usynlig blått lys. Dette lurer kroppen, treffer melatoninreseptorene våre om kvelden, og forstyrrer den naturlige kveldsbiologien uten at vi i det hele tatt merker det.
Lyshelse som konsept
Konseptet lyshelse baserer seg på at kroppen trenger ulik type belysning i løpet av døgnet. Det skarpe, blålige dagslyset gjør en viktig jobb om morgenen og midt på dagen. Om kvelden har vi derimot best av et dempet lysmiljø der det blå lyset er luket ut til fordel for de lengre bølgelengdene.
Denne innsikten har skapt en enorm interesse for rødt lys, nærinfrarødt lys og belysning som spiller på lag med biologien vår. Også innen medisin spiller lys en stadig viktigere rolle, noe som støttes av omfattende global forskning.
Og selv om forskningen stadig avdekker nye detaljer, er én ting allerede krystallklart: Lys handler om langt mer enn bare hva øynene våre ser – det styrer hvordan vi har det.
